Her jeg sitter og leser alle mulige aviser known to man, er det spesielt en rehabilitert herremann som får mye spalteplass. Han omtales som mer enn en mann, han er visst en Gud (!).

Han har vunnet VM i 86 og gikk jublende av banen og har tapt VM i 90 og gikk gråtende av banen.

Begge gangene mot en fremmedspråklig godt oljet maskin.

Mannen heter Maradona som betyr fotballgud på spansk. Det som slår meg er én ting; han leder laget sitt i særdeles sterk kontrast til alle andre lagledere i VM. Der alle andre lagledere preker system, statistikk, roller og mønster; masserer Maradona kjærlighet, kosing, kyssing, klemming og misunnelig empati. Han er ikke bare trener, men også pappa, venn og samtalepartner for sine gutter. Det er én ting jeg sitter igjen med. "Hva om denne mannen og hans nye metoder skulle gjøre at Argentina vinner VM?"

Hva da skal våre Villminker, våre Tangener og våre Goodchilder preke i fremtiden. Kommer den nye vinen til Hinna til høsten. Får vi se en Hundhammer med perlekors rundt håndleddet som slenger smellkyss til sine loverboys på banen? Den som kommer på Hinna får se. Viva la sexyfootball...